En cocker spaniel er ved første øyekast en bedårende liten hund, men man må ikke glemme at det befinner seg  seg en ”større” hund med både vilje og temperament inni denne kroppen.
Cockeren er av natur en intelligent hund, som viser stor hengivenhet overfor sin eier. Dressurmessig har rasen et mildt temperament, og er derfor lett dresserbar. Dette forutsetter  at det startes tidlig, og at det trenes på riktig måte.
Med dette menes at man ikke skal bruke ”kadaverdisiplin”.
Motivasjonstrening med positive metoder er stikkordet.
Cockeren er vanligvis veldig glad i mat noe vi kan ha god nytte av i treningen.

Tross sitt blide vesen er cockeren en robust og fremragende jakthund. Når cockeren søker i et terreng  foregår det med stor iver og jaktlyst. Rasen er pågående og modig i all slags terreng og arbeider like godt i vann som på land. Dens størrelse setter visse begrensninger for hvor stort vilt den kan apportere, men en trenet hund kan godt jakte f.eks fasaner, ender og harer.

De fleste  kjøper cockeren som familiehund. Størrelsen gjør at det er en praktisk hund og handtere, både i hjemmet, men også og ha med på evt. besøk, reise osv.
Cockeren er en kjælen og kontaktsøkende hund som trives aller best når den får være sammen med sin familie.
 Den er full av livsglede, noe som kan sees på den evig logrende halen.

Cockeren er en jakthund, og velger man å anskaffe seg en hund av denne rasen må man være forberedt på å arbeide. Ikke nødvendigvis med jakt, men med de instinkter cockeren er født med. Den har bruk for både fysisk og mental trening, og er generelt en hund som må få bruke sin nese mye. Lag evt. små sporoppgaver for å stimulere dette og la gjerne hunden løpe løs under gåturen. Det er veldig viktig at cockeren blir aktivisert, og også får lov til å bruke innsiden av hodet.  Det finnes mange forskjellige former for trening som cockeren egner sig fremragende til.
Bl.a lydighet, sportrening, jakttrening, agility m.m.

Kjøper man cockeren i den tro at den vil avfinne seg med å ligge i sofaen dagen lang risikerer man og få en problemhund. Cockeren har det best, hvis den får mulighet til at arbeide sammen med sin fører og i fellesskap løse forskjellige oppgaver. På denne måten styrker man også sitt eget lederskap og unngår lettere div. adferdsproblemer.

Går man med tanker om å kjøpe en cocker er det viktig at man tar pelsen med i sine overveielser. Rasen har en lang silkeglatt pels som krever en del pleie. Hunden skal børstes igjennom flere ganger ukentlig. Gjør man det unngår  man floker og ”filttepper” i pelsen. En cocker skal helst trimmes hos en profesjonell hundetrimmer  ca. 3 – 4 gange i året.

 
Dette er Rigmor, Kennel Doggygarden, sin Olava. Hun er ca 5mndr her.
Som vi ser har hun kraftig og ullen valpepels selv om hun nok har blitt
trimmet nylig.

Mens cockeren er valp får den en såkalt valpepels, som kan bli ganske voldsom. Denne pelsen begynner å løsne når hunden er ca. 7 mdr. Det er ekstra viktig å børste hunden i denne perioden. Gjerne hver dag.  Senere blir cockerens pels mer medgjørlig, men krever stadig grundig pleie.

Her er et utvalg av farger på Cocker Spaniel:

Jakt med Cocker Spaniel

Mange av dagens spaniels brukes først og fremst som familiehunder, men det er viktig å ikke glemme at alle spanielrasene er støtende jakthunder med gamle aner. Det er spanielens typiske jaktegenskaper - det at de kombinerer stor jaktlyst med å være lettdresserte og meget avhengige av sin fører, som har gjort rasene så populære til andre formål enn bare jakt. 

En støtende fuglehund skal finne viltet innefor skuddhold og hurtig skremme det på vingene eller slik at det løper ut av skjul og kan skytes av jegeren. Hunden tar ikke stand når den lukter viltet - men skal gå hardt på og presse det ut fra skjulestedet. I det viltet støkkes skal en veltrent spaniel sette seg eller i alle fall stoppe. Her er kravet det samme som for stående fuglehunder. Respekt for viltet er en forutsetning for å få gode skuddsjanser uten risiko for å skyte hunden. Tidlig på høsten er dessuten fuglekullene fortsatt samlet. En lydig hund gir dermed flere skuddsjanser på samme kull, mens en ulydig hund raskt støkker hele kullet.
Går hunden for stort og blir for selvstendig, skremmes viltet utenfor skuddhold og hunden gjør større skade enn nytte. Går hunden for sakte og for kort vil den enten ikke finne viltet eller viltet får sjansen til å rømme unna usett av både jeger og hund.
Cockeren har fått sitt navn fra fuglen rugde som på engelsk heter woodcock - med andre ord en hund for rugdejakt.

En veldressert spaniel kan brukes på alle typer av småvilt - fra hare til rype, fra and til skogsfugl. I tillegg brukes mange spaniels som ettersøkshunder under jakt på hjortevilt. Dersom du ønsker å lese mer om dette - se siden som omhandler Spor. Enkelte spaniels brukes også som kortdrivende under jakt på rådyr og hjort.

I tillegg til å støte skal en spaniel kunne finne igjen og apportere (bære) viltet til sin fører - uansett om viltet faller på land eller i vann.

Jakt med støtende fuglehund
Siden en spaniel ikke tar stand, men støter eller skremmer opp det viltet den finner, må ikke søket være videre enn at viltet støtes innenfor haglehold. I praksis betyr dette at søker ikke må være videre enn 25 meter til hver side, og helst ikke mer enn 10 meter foran føreren. En spaniel skal ha et typisk krysssøk som sikrer at alt terreng blir gjennomsøkt. På denne måten får man søkt gjennom et ca 50 meter bredt belte. Dersom du som jeger kjenner terrenget og har en veldressert hund, kan jakt med støtende fuglehund være like effektivt som jakt med stående hunderaser. I tillegg har du hunden hele
tiden innenfor synsvidde og kontroll og du har alltid en apportør tilgjengelig dersom du trenger det.

Kort sagt så er spanielens rasetypiske jaktegenskaper en kombinasjon av stor søkslyst, stor samarbeidsvilje og stor dresserbarhet. De samme egenskapene gjør spanielene godt egnet som familiehunder og til andre former for brukskonkurranser. En veldressert og glad spaniel er alltid en glede - uansett om det er på jakt eller i hverdagen!

For å se om hundene har de rasetypiske jaktegenskapene arrangerer Norsk Spaniel Klub både  jaktanleggsprøver og jaktprøver.

Jaktanleggsprøve
Dette er en enkel prøve der man prøver å måle hundens medfødte jaktanlegg. Det stilles ikke krav til ferdig dresserte hunder og jakterfaring verken hos hund eller fører. Men det er en stor fordel at hunden - før den kommer på prøve - har god kontakt med sin fører, at den lar seg kalle inn, at den er vant til å søke i skogen, at den har lært seg å svømme og at den har hørt skudd og erfart at dette ikke er farlig. Men det finnes også mange eksempler på at helt vanlige familiehunder som har startet på jaktanleggsprøve har bestått med glans. 

Prøven er oppdelt i tre øvelser og i tillegg vurderes generell oppførsel før og mellom øvelsene. Det ønskelige er at en spaniel ikke viser aggressivitet eller skyhet og den forholder seg rolig og stille når den venter.

De tre øvelsene er:
1: Søk: Hunden slippes løs i skogen og skal gjennomsøke terrenget i bra fart og typisk krysssøk i 10-15 minutter. Størstedelen av søket må være innenfor skuddhold og hunden må la seg kalle inn.
2: Spor: Vanligvis slepes en død kanin ca. 100 m og hunden skal i line følge sporet og finne kaninen. Det stilles ikke krav til apportering, men hunden må finne og ikke skade kaninen.
3: Vann: Det skytes et skudd ca. 15 meter fra hund og fører som står ved vannkanten. En måke kastes umiddelbart etter skuddet ut på dypt vann og hunden skal svømme ut til denne og ta den med seg inn til stranden. Det er ikke krav til avlevering, men hunden må ikke skade fuglen og den må la seg kalle inn.

Jaktanleggsprøven bedømmes med bestått eller ikke bestått. For å bestå må alle øvelsene bestås på en og samme prøve.

Agility med Cocker Spaniel


Jenny og Suzie er begge trent i agility

Agility er en sport som egner seg for de fleste hunderaser, men den konkrete hund må like det. Det er derfor veldig viktig at man i Agility som i annen hundesport legger opp treningen etter hver enkelt hund slik at hunden synes det er gøy.
Vi som har en spaniel må også være veldig flinke til å huske på at det er en spaniel vi har når vi trener, og legge treningen opp etter det. Korte morsomme økter, med mye belønning som kommer med stor variasjon.
Vi må gi raske kommandoer hele tiden så den ikke finner på noe selv, men hele tiden får beskjed om hva den skal gjøre. Vi har hunder som med stor fordel kan lære å leke med gjenstander. Godbit er fin som belønning, og kan med fordel benyttes til en matglad spaniel, men for å få for eksempel en bedre framsending er leken kjempefin å ha. Det er også viktig å ikke framelske søkslysten på agility banen, det er en øvelse som må gjøres i helt andre omgivelser da de fleste spaniels har en nedarvet og innbygget søkslyst som lett kan ta overhånd.
Tenker du gjennom treningen, er konsekvent og har det gøy med hunden - ja da kan en spaniel med sine lange "drivende" steg hevde seg like godt i konkurranse som en Border Collie som spinner av gårde i turbofart. Det er kjempegøy å se en glad spaniel med logrende hale på agilitybanen.


Suzies datter fra første kull, Mazie, har blitt en kløpper på agility banen.

Her er hun i dyp konsentrasjon i slalom
 

Konkurranser
Når man har trent en stund kan det være både gøy og nyttig å teste ut ferdighetene i en konkurranse for å se hva man behersker og hva man må trene mer på. I en konkurranse tegner dommeren en bane i hver klasse, og han oppgir en standard maksimal tid som avhenger av hvor lang banen er. Dommeren har et regelverk han må følge både når det gjelder hindre som skal være med og tidene han setter.
Sporten er blitt svært populær, og dette medfører et stort antall deltagere på stevnene.
 
Stevner arrangeres av NKK og samarbeidende klubber og hundene deles inn i 3 størrelses klasser:
Klasse Liten: for hunder under 35 cm skulderhøyde.
Klasse Mellom: for hunder f.o.m.35 og mindre enn 43 cm skulderhøyde
Klasse Stor: for hunder f.o.m. 43 cm skulderhøyde

Det deles inn i 3 vanskelighetsgrader:
Agility klasse 1: Hunder som ikke tidligere har stilt i høyere agilityklasse. Nybegynnerklasse.
Agility klasse 2: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i klasse 1 med maksimum 5.99 feilpoeng, men som ikke tidligere har stilt i høyere agilityklasse, kan stille i klasse 2.
Agility klasse 3: Hunder som 3 ganger har blitt blant de 3 beste i klasse 2 med maksimum 0.00 feilpoeng.

Du kan gå så lenge du vil i hver klasse, og selv om du får 3 "napp" og er klar for neste klasse, kan det være fint å få gå noen ekstra konkurranser i den klasse man er i for å få litt mer sikkerhet slik at man klarer utfordringene i neste klasse bedre når man kommer dit.

I tillegg konkurreres det i åpne klasser og lagklasser.
 

Informasjonen er hentet fra Norsk Spaniel Klub sin nettside http://www.spaniels.org